NRK melder i dag at det er stor frustrasjon over hvordan kommunene legger beslag på grøntområder for å bygge barnehager.
sier leder i nettverk for grønne lunger, Margrethe Geelmuyden.
Så det som egentlig er problemet her, er at en verdi for fellesskapet (grøntområder) må vike til fordel for en annen verdi for fellesskapet (barnehager). Spørsmålet som melder seg for meg blir da: har vi i det hele tatt grep om verdidebatten rundt dette såkalte "fellesskapet"? Jeg mener denne saken er et eksempel på at vi er på ville veier, ute på tur, uten kart.
Jeg mener det åpenbare problemet her er hele tankesettet rundt barnehagenes funksjon og rolle i samfunnet og hvor kostbar utbyggingen og selve driften er - ikke i hvilken grad grøntområder går tapt for barnehagene. Det er jo kanskje det minste problemet med barnehagene slik jeg ser det.
Ønsker vi oss et samfunn hvor staten stadig i større grad tar over ansvaret for familien og barna våre? Et samfunn hvor det til slutt blir tabu å være hjemmeværende med barna sine mens de fortsatt er små? Hvor barn som ikke har vært i barnehage fra de er 3 år sliter når de begynner på skolen fordi de har gått glipp av viktig "undervisning"? For meg er det et enkelt svar: NEI.
Jeg setter pris på familiene og det private fellesskapet. For meg handler ikke fellesskap om staten og mitt forhold til den, det handler om forholdet jeg har med menneskene i livet mitt. Jeg ønsker meg ikke et fellesskap med staten, jeg ønsker meg gode venner og en familie jeg kan dele livet mitt med.
Er det riktig å bruke så mye penger på barnehagene, gradvis la staten overta det ansvaret som bør ligge hos foreldrene og sosialisere barn inn i kollektive rammer allerede fra 2-3års alderen? Det er flott at staten kan gi et tilbud til de som ønsker å være i arbeid og trenger noen som kan sørge for barna sine mens de er på jobb. Men betyr det at målet er at ALLE barn skal i barnehage? Og derfor må vi pøse ut med penger, legge beslag på grøntområdene våre og rydde unna alt som står i veien for større og flere barnehager? Det er synd når foreldre til slutt føler at de ikke har noe annet valg enn å sende barna sine i barnehage, fordi de er redde for hva barna vil gå glipp av dersom de ikke er der. Det er ikke et samfunn jeg ønsker meg.
Jeg bryr meg lite om at grønne lunger lider døden under fremveksten av barnehagemonsteret. Jeg bryr meg mer om debatten rundt barnehagen som institusjon i samfunnet vårt. Det skulle jeg ønske vi kunne snakke mer om. Det skulle jeg ønske NRK hadde en debatt om. Her er noen tanker:
- Hvorfor er det så viktig å få alle barn i barnehage? Jeg gikk nesten ingenting i barnehage, og jeg har klart meg fint. Jeg er lei jaget etter å kollektivisere alt i samfunnet vårt, alt skal bli likt, alle skal gjøre det samme. Ja til det private fellesskapet, ja til grenser for politikk, ja til å gå sine egne veier og ta sine egne valg.
- De som har råd til det, bør kunne betale for sin egen barnehageplass. Det er feil at folk med stor enebolig, hytte på fjellet, cabincruiser i havna og Audi i garasjen skal få barnehageplass finansiert av mine skattepenger.
- Det bør bli mindre fokus på faglig utvikling i barnehagene. Fint at barn får utvikle seg sosialt, lære og vokse mens de er i barnehagen, men faglig undervisning bør ikke være hovedmålet.
- Innen finansieringen av barnehagene og barnehageplassene er endret (maksprisen fjernet og innføring av gradert foreldrebetaling f.eks.) bør kontantstøtten til de som ikke ønsker å ha barnet i barnehage ØKES. Samtidig bør den behovprøves slik at den går til de som virkelig trenger den, ikke alle og enhver.
- Barnehagene er først og fremst en oppbevaringsplass for barn mens foreldre er på jobb. Den har mange positive funksjoner, men hovedfunksjon er å tilby pass av barn for foreldre i arbeid.
- At foreldre velger å være hjemme med barna i årene før barneskolen er en POSITIV ting. At foreldre har mulighet til å velge en løsning hvor en av partene er hjemmeværende er jo virkelig et tegn på at vi lever i et velferdssamfunn.
- At barn sosialiseres fra ung alder er bra. Hva med å legge til rette for at barnehager, hjemmeværende foreldre og dagmamma/pappa'er i større grad kan knyttes nærmere?