Jeg elsker Norge. Jeg er så utrolig glad i og stolt av landet mitt, på så uendelig mange måter. Men en ting ved Norge og nordmenn takler jeg ikke: den norske holdningen som sier at det å få til noe, være flink eller vellykket, det er noe negativt. Den holdningen hater jeg faktisk. Jeg får frysninger av den.
De siste par dager har jeg fått overdose av denne fæle holdningen. Først fikk jeg den administrert av Kristin Halvorsen, som sto på TV med gliset sitt og var skuffet over at "Hagen ikke kjente gleden av å bidra til fellesskapet". Så I går fikk jeg den av Kristine Espeland Rafdal (Sp), som predikerer på sin blogg på aftenbladet.no at det å premiere flinke elever på skolen kan ha "uheldige virkninger...på motivasjonen".
Javel??
Jeg vet ikke hvilken pedagogikkbok Rafdal har lest, men jeg vil hevde at den umulig kan være god.
Jeg har vokst opp med et "premieringssystem" på skolen, helt siden førsteklasse omtrent. Dette fordi jeg gikk barne- og ungdomsskole i USA. Gjennom hele ungdomsskolen var målet mitt å havne på "honor roll", listen over de som hadde gjort det ekstra bra, vist en positiv utvikling eller hadde et høyt karaktersnitt. Jeg kan ikke forklare helt hvorfor, men å få den diplomen betydde enormt mye for meg, og det holdt meg motivert og fokusert. Jeg hadde nok ikke prestert i nærheten av det jeg gjorde hadde det ikke vært for premieringssystemet.
Jeg sier ikke at vi skal ha et system hvor kun de som får seksere skal få anerkjennelse for det de gjør. Men hva er det som er så galt med å gi noen en klapp på skulderen når de gjør en god jobb?? Når du når målet ditt?? Når du er vellykket?? Når du faktisk er bedre enn noen andre????
Det er lov å være bedre enn noen andre! Folk er ikke like. Og folk er flinke i forskjellige ting. Jeg er dødsdårlig i matte, og det finnes garantert noen som er mye bedre enn meg der. Jeg blir ikke sutrete eller grinete om noen påpeker at noen er flinkere enn meg i matte.
Men jeg er bedre enn andre i mange andre ting, og det er jeg heller ikke redd for å innrømme.
Nordmenn må bli flinkere til å gi skryt når det fortjenes. Flinkere til å se og ta innover seg at noen bare er flinkere/bedre enn andre på noen områder. Flinkere til å bygge opp under folk sine styrker istedet for å dyrke deres svakhetene.
Men holdningen er så inngrodd i sjelen vår, jeg fatter ikke hvorfor det er sånn. Det gjør meg trist.
Det er aldri positivt å få til noe i Norge, med mindre det er staten som får det til.
Enig med deg i mye av det du skriver, Tina! Lykke til videre!
Posted by: Tonje Gravningsmyhr | July 27, 2009 at 01:11 PM