Den 8. mars ble kvinnedagen feiret verden over. I Stavanger ble den markert med blant annet forskjellige taler i Byparken. I Stavanger Aftenblad 4. mars varslet arrangementets hovedtaler, Nina Galta fra Arbeiderpartiet, at hun blant annet kom til å snakke om kontantstøtten. Galta sier at kontantstøtten må fjernes da den underbygger et system hvor ”folk får betalt for ikke å ha barna i barnehagen, som er et pedagogisk tilbud, og kan samtidig jobbe og ha barna hos dagmamma”. Jeg blir utrolig provosert over påstanden.
Jeg har et spørsmål til Nina Galta: Hva så? Hva så om noen velger å ha barna hos dagmamma? Eller kanskje til og med være hjemmeværende selv? Er det så forferdelig?
Valgfrihet er noe jeg setter høyt. At vi i Norge er så heldige å kunne benytte oss av barnehage dersom vi ønsker det, er også noe jeg setter høyt. Men den dagen en politiker ønsker å ta fra meg dette valget og bestemme hva som er best for meg, da er ikke denne valgfriheten lenger reel. Er det politikere eller foreldrene som vet hva som er best for barna deres?
Så lenge barnehagesystemet i Norge er som det er, vil det å fjerne kontantstøtten være direkte urettferdig. Hvorfor skal folk som velger statens løsninger premieres, mens de som ønsker å velge noe annet, straffes? Om noe så bør i så fall kontantstøttet økes, slik at den utgjør et reelt alternativ for foreldre som ikke ønsker å benytte seg av barnehagen. Slik den er i dag, på 3.303 kroner for hvert barn mellom ett og åtte år, har jeg vondt for å tro at den virkelig kan kompensere for en hjemmeværende forelders tapte arbeidsinntekt.
Samfunnsøkonomisk sett er kontantstøtten langt ”billigere” for staten å finansiere enn barnehagene er. Ett barn i barnehage koster staten mellom 100.000 og 150.000 kroner i året; å gi kontantstøtte for ett barn koster drøye 35.000 kroner i året. Jeg vil neppe hevde at kontantstøtten i seg selv er et så lukrativt økonomisk tilbud at foreldre velger dette for pengenes skyld. Kontantstøtten handler om at Norge som velferdssamfunn velger å la familiene råde over litt av de pengene det ville ha kostet å ha barnet i barnehage, selv når de velger å avstå fra den muligheten. Jeg vil ta til ordet for å beholde den valgfriheten for alle kvinner – og menn!
Word up!
Posted by: iselin | March 09, 2009 at 02:55 PM