HELT KURANT

Kan jeg få reklamere på velferden min?

Er Norge et så godt land å bo i, at det kan rettferdiggjøres at staten tar 9.000 av månedslønnen i din i skatt? Altså, hvis man tjener 24.000 i måneden, er det greit at du kun sitter igjen med 15.000 av de, fordi du bidrar til fellesskapet i Norge ved å gi fra deg resten? Selv om du har jobbet rævva av deg hele uka og fortjent hver eneste krone?

Nei uff.. synes dette blir for drøyt jeg. Jeg er glad i landet mitt, og mener det er helt greit at jeg må bidra til velferden vår gjennom å betale skatt.

MEN -- når velferden i dette landet skranter på flere områder, ja da begynner jeg å lure på hva penga mine faktisk går til. Det er kø på sykehuset, jeg får aldri time hos den håpløse fastlegen min (som forøvrig aldri husker navnet mitt eller har mer enn 10 minutter til meg, selv om jeg har ventet i en time før jeg endelig får komme inn), ungdom med psykiske lidelser får ikke hjelp før det er for sent, og landet over må elever enten holde seg eller bruke toaletter nedgriset med unevnelige ting. Jeg skjems!!! Er det dette jeg betaler 9.000 i måneden for??????

Nei, unnskyld meg.. men jeg vil ha igjen pengene mine. Dere kan få tilbake velferden deres. Kvaliteten var så dårlig at jeg ikke vi ha den lenger. Ååå.. tenk om man kunne få reklamere på velferden sin.. det hadde vært noe det.

Nok er nok - mindre trynefaktor, mer rettferdig vurdering!

Hvert år mottar elever karakterer de ikke har fortjent. Noen får bedre karakterer, mens andre får dårligere. Og hvorfor skjer dette? Jo, fordi læreren deres setter karakter etter trynefaktor.

Trynefaktor trenger jo ikke alltid ramme negativt. For noen elever kan det være positivt at trynefaktor blir lagt til grunn når læreren setter karakter (teacher's pet). Men for de aller fleste er ikke trynefaktor noe som kommer deg til gode. Vanligvis resulterer bruk av trynefaktor i dårligere karakter.

Jeg opplevde dette selv som elev. Eksempel: En lærer hadde gitt meg 5 på alle prøvene mine, men når standpunkt skulle settes måtte hun rådføre seg med hovedlæreren. Hovedlæreren hadde aldri likt meg. Siden dag 1 på skolen var hun ute etter å finne feil med mine prestasjoner, i tillegg til at hun likte å mobbe meg for personligheten min. Dette var på danselinjen, og hver dag fikk jeg høre at jeg var lat, trodde jeg var bedre enn jeg var, ikke tok dansingen seriøst, og at det var noe med "auraen" min som gjorde at jeg ble oppfattet som arrogant. Når jeg spurte hvordan jeg kunne forandre på dette, og at jeg ikke forsto hva det var jeg gjorde i timene som fikk meg til å fremstå sånn, fikk jeg følgende til svar:

"Det er ikke noe spesielt du gjør eller sier. Det er bare sånn du er født regner jeg med. Så det er egentlig ingenting du kan gjøre med det."

Så, til tross for at jeg kom til dansetimene på skolen hver eneste dag, aldri klagde over at jeg var sliten, gikk på nye dansetimer på kveldstid (på hennes ballettskole forøvrig) og satt i timesvis etter skoletid for å sy på silkebånd på både mine og 5 av mine klassevenniners tåspisssko var jeg aldri dediktert nok. Istedet fikk jeg kommentarer som "Vet du hva Tina? Jeg tror ikke du liker ballett jeg. Du gjør ingen fremskritt overhodet" slengt i trynet foran hele klassen mens vi stod og gjorde øvelser. Det var ingen andre i klassen min som fikk det, selv om jeg var en av de som gjorde det best på alle prøvene i mine andre dansefag.

Det er utrolig vanskelig å unngå trynefaktor i fag som musikk, dans og drama. Men i de fag man lett kan unngå det, bør man få ordninger som sikrer elevene rettferdig vurdering. Dette gjelder spesielt allmenne- og realfag. Når elevene leverer inn noe, eller gjennomfører en prøve, bør rettingen foregå anonymt. Det vil si at elevene f.eks. kan få utdelt et anonymt elevnummer foran hver innlevering/prøve, slik at det blir umulig for lærer å vite hvilken elev han/hun setter karakter på.

Unge Høyre sier nok er nok. Vi er lei trynefaktor, og vi krever en rettferdig vurdering og karaktersetting i skolen.

Sosialistisk Ungdom eier ikke skam!

Sosialistisk Ungdom later ikke til å forstå når slaget er tapt. Det er oppsiktsvekkende at lederen i Stavanger Sosialistisk Ungdom bruker spalteplass i Aftenbladet til å spre løgner om Høyre, i stedet for å snakke om egen relevant politikk. Når Eirik Sakariassen i Aftenbladet 7. januar sparker på en ball som allerede har blitt lagt død av SU sentralt, bommer han totalt.

 

Sakariassen beskylder Høyre for å drive valgkamp med blodpenger etter at partiet mottok en pengegave fra Johan Jørgen Ugland i fjor. SU har tidligere beskyld Ugland sitt rederi for å hugge opp skip i fattige land og tjene på barnearbeid. Disse påstandene er det ikke hold i, og kan tilbakevises som vås fra ende til annen. Dessverre virker det ikke som om Sakariassen har fått med seg at SU sentralt, ved leder Mali Tronsmoen, gikk ut og beklaget disse beskyldningene allerede før jul. Da innrømmet Tronsmoen at SU ikke hadde sjekket fakta godt nok i saken. ”Vi var krassere enn vi hadde dekning for. Ugland solgte båtene lenge før de ble hugget opp”, innrømmet Tronsmoen til Nettavisen 03.12.08.

 

Det SU og Sakariassen ikke hadde fått med seg var at verken J.J. Ugland Company eller andre av Uglands selskaper stod som eiere for skipene når de ble opphugget. Dette kan lett sjekkes ved å søke opp de forskjellige skipene og deres historikk på internett. Administrerende direktør i J.J. Ugland Company, som Sakariassen henviser til i sitt innlegg, har overfor Høyre forsikret at det ikke er solgt skip til opphugging på flere tiår. Når et skip blir hugget opp av et annet rederi flere år etter at det har blitt solgt er det urimelig at J.J. Ugland Company skal måtte ta ansvar for den handlingen. Ingen kan gardere seg for hva som muligens kan skje med det man en gang har solgt, flere år etter salget. Det blir litt som å legge skylden på en bils tidligere eier fordi han solgte bilen til en som kjørte i fylla tre år senere.

 

Det er trist at Sosialistisk Ungdom tillot seg å komme med så sterke og feilaktige anklager. Enda tristere er det at lederen i Stavanger Sosialistisk Ungdom nå valgte å gjøre det enda en gang, på tross av at Sosialistisk Ungdom sentralt har beklaget episoden og forstått at de gikk over grensen. Johan Jørgen Ugland er, og har lenge vært, en av de største og viktigste arbeidsgiverne på Sørlandet. Han har ikke fortjent denne kritikken, særlig ikke når han har alt sitt på det rene.

 

I stedet for å irritere seg over andre partiers valgkampgaver bør Sakariassen fokusere på hvordan han skal klare å vinne valget for et parti som fort kan nærme seg sperregrensen etter fire år som handlingslammet regjeringspartner. En mulig skjebne de kanskje fortjener dersom det er slike løgnaktige metoder de velger å bruke i valgkampen sin.