I dag slår diverse kjønnsforskere, sexologer og andre ring rundt Agnes Bolsøs, kjønnsforskeren man kunne se i gårsdagens episode av Harald Eias "Hjernevask" i Dagbladet.
De skriver her i denne kommentaren omtrent akkurat det samme som Agnes Bolsøs satt og sa i Hjernevask i går, til tross for at poenget med kommentaren er å få frem at Bolsøs var feilrepresentert. De mener at ideelt sett burde samfunnet være "stort" nok til at disse barne kunne levd livene sine akkurat slik de ble født, uten å måtte gjennomgå operasjoner for å bli "fullverdig" kvinne eller mann. Jeg kan ikke forstå at de da mener hennes meninger var feilrepresentert.
Jeg synes det er merkelig at forfatterne av kommetaren ikke ser at det å vokse opp som "halvveis" mann eller kvinne er en belastning for en person, uavhengig av hvordan samfunnet vårt fungerer. Og selv om man kanskje skulle ønske at samfunnet ikke brydde seg om slikt, så er faktisk ikke situasjonen sånn. Bolsøs argumenterer i Hjernevask for at leger og psykologer heller burde bruke tiden sin på å prøve å forandre samfunnet, slik at det blir mer tolerant eller hva du vil kalle det, enn å være opptatt av å gi disse barna riktig kjønn. Det er veldig spesielt å tenke sånn.. og i det minste veldig naivt. Det blir litt det samme som å si at samfunnet ikke trenger å stille opp for narkomane, fattige, eller folk med sinnslidelser, fordi hvis man bare forandrer samfunnet til et bedre sted å leve i istedet, så ville disse problemene løse seg av seg selv. Nei...
Og likestilling og utopia satt til side, man vil alltid ha kjønnsroller i et samfunn. Det tror jeg er ganske klart. Uansett hva man gjør og hvordan man forandrer et samfunn, vil det fortsatt være kvinnen som føder barnet og mannen som er fysisk sterk nok til å løfte de tunge tingene i huset. Det er bare sånn det er. Og istedet for å være så ekstremt opptatt av at disse forskjellene er negative og uønsket, hvorfor kan vi ikke heller være glad det er sånn? Hvorfor er det å være forskjellig negativt, så lenge alle behandles med den samme respekten og verdigheten av samfunnet vi lever i??
Tenk å vokse opp og skulle leve livet med et kjønnsorgan som hverken er det ene eller det andre. Jeg vil anta at kjønnsroller og samfunn satt til side, så vil det oppleves som rimelig belastende og vanskelig. Men jeg ser jo at så lenge man er totalt uvillig til å innse at biologi kanskje har noe med kjønnsroller og kjønnsforståelse å gjøre, så vil ikke dette argumentet være gyldig. Men hvis man kan sitter foran TV'n i går og høre Victors historie, uten å erkjenne at han sannsynligvis ble FØDT med en manlig kjønnsidentitet, og istedet febrilsk forsøke å forklare dette med samfunnets påvirkning (på et 6måneders gammelt barn), nei da vet jeg ikke... Da blir det vanskelig for meg å ha en seriøs diskusjon med vedkommende.
Og klippet og redigert eller ikke (som Eia har fått en del kritikk for å gjøre av de norske forskerne som har deltatt i programmet), når man sitter å vrir seg i stolen, tydelig viser at man er irritert og ubekvem og klager på "språket som brukes i dette spørsmålet", når spørsmålet er: "tror du eller tror du ikke at barn kan fødes med en kjønnsidentitet?", så bør man kanskje revurdere måten man ser verden på...