HELT KURANT

Jeg følte meg ganske tilfreds med livet.. men så fant jeg denne, og det fikk meg til å tenke meg om en gang til...

Skal vi være fornuftige eller firkantede i dag?

Det er faktisk ganske sjeldent jeg lar meg provosere av ting jeg leser i Stavanger Aftenblad. Men i dag finnes et unntak.

I papirutgaven i dag leser jeg om en barnehage i Gjesdal som ville ansette en flink assistent istedet for en fagutdannet førskolelærer. Hvorfor? Fordi de mente den utdannede førskolelæreren rett og slett ikke var kompetent nok til jobben.

Greit nok tenker jeg. Det må jo være et eller annet riv ruskende galt med denne førskolelæreren når en helt vanlig, ufaglært person danker han/henne ut i intervjurunden. Jeg tror faktisk at de som ansetter i barnehager først og fremst ville ønske seg en fagutdanna person dersom det var et alternativ. Men når de da, til tross for at det er et alternativ, fortsatt velger å si NEI, og ansette en annen, så er det nok en GOD grunn til det. La fornuften seire, sier nå jeg...

MEN, hva skjer så? Jo, det klikker for Fylkesmannen. "Dette går jo ikke ann, dette er ulovlig, fagutdanna skal alltid først i køen BLABLABLABALA". Spar meg, please! Man kan ikke være så blind som å argumentere for noe sånt med loven i hånd. Selvfølgelig er det å fortrekke at man har folk med fagkunnskap i barnehagene, men sånn som situasjonen er i dag er det omtrent umulig å dekke inn alle folkene vi trenger i barnehagene med fagutdanna uansett. Vi trenger de ufaglærte. Men det er egentlig uteom poenget mitt her, som er at  man ikke kan ansette helt totalt inkompetente mennesker i stillinger de ikke er skikket til, og dette gjelder SPESIELT når de skal jobbe med barn! Det hjelper ikke å vifte med noe papirer og si "jamen se, jeg har jo gått på skole for dette", dersom arbeidsgiver allerede i intervjurunden tydelig ser at du ikke er kompetent og du ikke har lært det du burde ha lært når du utdannet deg. Jeg har stått på eksamener jeg uten at det har betydd at jeg helt visste hva jeg drev med.

Også må man ikke glemme at det faktisk er en menneskelig faktor her også. Hvis en person gjennomfører førskolelærerutdanningen med perfekte karakterer, men er en generelt lite sympatisk person som åpenbart ikke liker barn og gir uttrykk for karaktertrekk som ikke passer overens med rollen som omsorgsperson, ja... da har du ingenting du skulle ha gjort i en barnehage, perfekte karakterer eller ikke.

Som Ingunn Konstali, barnehagesjef i Gjesdal, så meget utmerket og fornuftig poengterer: "Vi kan ikke som kommune være pliktig til å ansette noen vi mener ikke er kvalifisert til stillingen".

Hadde du lyst på Tina på Tinget? Værsjego!

Jeg skulle selvfølgelig skrevet denne bloggposten tidligere, men det er travelt å være på Stortinget (til tross for møtefri hele forrige uke)!

Jeg har vært så heldig å være vara for Arve Kambe på Stortinget i 2 uker. Det betyr at alle dere som stemte på Høyre ved Stortingsvalget fordi dere ville se flere unge mennesker på Tinget nå får utelling for stemmen deres! :) Selv om jeg ikke er fast representant så lover jeg å forsøke å gjøre det meste ut av den tiden jeg får her inne. Tusen takk til alle dere som stemte Høyre i Rogaland!

Jeg ankom Tinget akkurat tidsnok til å få med meg middagen på Slottet, og det var virkelig en stor opplevelse. Men jeg tror kanskje følelsen av å få ta plass i Stortingssalen var akkurat litt større.. kjempespennende!

Det er utrolig gøy å være her. Selv om det ikke har skjedd så veldig mye mens jeg har vært her, har jeg lært masse! Jeg har også rukket å sende inn et spørsmål til spørretimen som skal være nå på onsdag, men dessverre viser det seg at Justisministeren ikke kommer til å være tilstede.. så nå venter jeg egentlig bare på å få høre om det er noen andre fra regjeringen som kan svare istedet. Dersom det går i orden så betyr det at jeg skal en tur på Stortingets talerstol på onsdag - det blir en flott opplevelse! Kommer til å være kjempenervøs tenker jeg.. men en gang må jo være den første...

Spørsmålet jeg skal stille omhandler politibemanning i Rogaland. Dette er en sak jeg er veldig opptatt av, og som jeg også satt søkelyset på i valgkampen. Det er fint og flott at regjeringen nå skryter av at de har bevilget 1,3 milliarder mer til politiet - men hva har dette å si for Rogaland sin del? Det er heller ukjent.. og det er nettopp det jeg vil forsøke å få et svar på. Det er uakseptabelt at folk ikke skal kunne føle seg trygge, og det er uakseptabelt at innbrudd og ran skjer fordi politiet ikke har kapasitet til å gjøre jobben sin skikkelig.

Ellers har det vært litt av en jobb å forsøke å lære meg veien rundt i gangene her. Stortinget er jo ganske stort, med mye ganger, etasjer og heiser som jeg har erfart stadig leder til nytt ukjent terreng. Men nå klarer jeg endelig å komme meg fra overnattingsrommet mitt (ja, jeg bor og sover faktisk INNE på selve Stortinget) til Stortingssalen, kontoret mitt (eller egentlig kontoret til Arve da, men så lenge jeg er her inne så sier jeg det er "mitt") og tilbake igjen. Jeg er fornøyd med det :)

 Slik ser altså kontoret til Arve ut.

Alle Høyrefolkene her inne er kjempehyggelig og tar seg av meg. Selv om jeg er ung, uerfaren og relativt ukjent for mange av dem så behandler de meg akkurat som alle andre. Det setter jeg pris på. Alle som jobber her inne, fra sekretariat, til kantinemedarbeidere, til vakter, er også alltid smilende og hjelpsomme. På kveldene har jeg benyttet meg av Stortingets godt utstyrte treningsrom og flotte badstue, så jeg har egentlig absolutt alt jeg trenger her inne. Koser meg!

Nå skal jeg se om ikke jeg får sendt inn noen skriftlige spørsmål også mens jeg er igang. Nå har jeg jo bare noen få dager igjen, så da gjelder det å gjøre det meste ut av dem.  

4 nye år

Så var valgkampen over for denne gang. Nå kan vi puste ut og slappe av, i hvert fall i ett år før ny planlegging av valgkamp for lokalvalget starter. Dessverre er det med en bitter bismak at vi nå tar en velfortjent pause. Det ble ikke regjeringskifte, og de borgerlige ble slått på målstreken av Stoltenberg. Foran oss venter 4 nye år i opposisjon til en regjering som langt fra har fortjent denne valgseieren.

Det eneste partiet på sosialistisk side som har grunn til å være fornøyde, er Arbeiderpartiet. De har mobilisert kraftig og fått solid oppslutning blant folket. Jeg tror dette skyldes særlig to ting: Jens Stoltenberg og finanskrise. Jens har fremstått som en skikkelig "statsminister", med grå dress og allting. Han er "sjarmerende" og trygg, og folk flest liker han. Og i disse økonomisk urolige tider, som nå heldigvis er i ferd med å roe seg, er det heller ikke rart at velgerne premierer han/dem som har styrt skuta trygt gjennom uten å havne på skjær. Det er flaks for Jens og Arbeiderpartiet. Hvorfor ta en sjanse på noe annet og nytt, når det som har vært har funket greit nok, til tross for store utfordringer og uro? Samtidig må vi ikke glemme at Arbeiderpartiet omtrent har monopol på troverdighet når det gjelder å sørge for arbeidsplasser til folk. De utklasser alle andre partiet på akkurat dette området. Og i tider hvor folk mister jobben og er nervøse for hvordan de i så fall skal klare å forsørge seg selv og familie, er det da ikke rart at Arbeidspartiet innkasserer seieren.

Høyre derimot, og i motsetning til Arbeiderpartiet, har høy troverdighet på å legge til rette for et voksende og godt næringsliv. Å skape arbeidsplasser derimot, det har vi ikke så høy troverdighet på. Merkelig...

Men men, det er ikke noe poeng i å lulle oss ned i hva som gikk galt og hva som kunne blitt gjort annerledes. Vi skal uansett være fornøyde. Høyre har gjort et mye bedre valg enn vi gjorde i 2005, og dette danner et godt grunnlag for Høyres vekst videre frem mot 2013. Rogaland Høyre har fått inn 3 representanter på Stortinget, og jeg har vært så heldig å dermed bli første vara. Det er utrolig kjekt! Jeg gleder meg masse til å få muligheten til å oppleve hvordan det er å møte på Stortinget. Jeg vil også benytte denne anledningen til å takke alle som stemte Høyre i valget, og spesielt alle unge mennesker som ga meg en ekstrastemme. Det setter jeg utrolig pris på, og alle Høyrefolkene på Rogalandsbenken lover å jobbe hardt for de sakene som er viktige for Rogaland i løpet av perioden, selv om vi ikke sitter i posisjon. Men vi gleder oss allerede til 2013! Da blir det omkamp ;)

Så nå skal vi slappe av, gi oss selv en velforjent klapp på skulderen, og tørke tårene. Vi har jobbet hardt i valgkampen, og vi skal være stolte av oss selv. Ikke minst har alle Unge Høyre-folkene gjort en formidabel jobb - jeg er kjempestolt av dem alle sammen!! Ting går ikke alltid som man ønsker, men man kan ikke gi opp fordet. Vi må kjempe videre og ha troen på at vi kommer sterkere tilbake! Heldigvis er dette verken ukjent eller uvanlig for Høyrefolk, vi gir ikke opp og jobber hardere desto mer motvind vi møter. 

Takk for en flott valgkamp allesammen! :) :)

Det blåser en blå vind over Norges skoler

Nå er første uke med skoledebatter gjennomført, og man må bare konstatere at det så langt har gått veldig bra for de borgerlige partiene. Forhåpentligvis gjenspeiler denne trenden hvordan resultatet på selve Stortingsvalget vil bli.

Spesielt gledelig er det at det har gått veldig bra for Høyre her i Rogaland. Vi har levert noen av våre beste resultater siden 1989, og det er ikke annet å si om det enn at det er utrolig gøy!

Debattantene våre har gjort en kjempejobb, og jeg er ufattelig stolt av dem alle sammen. Jeg visste jo de var gode, det har vært en glede å se hvordan de har utviklet seg gjennom våren og sommerens skoleringer. Det lønner seg å jobbe hardt!!

Men jeg tror først og fremst innsatsen til debattantene viser hvor lyst vi har på en ny regjering. Hadde det ikke vært for motivasjonen og engasjementet vi har for å få en ny fremtid for Norge så hadde nok ting vært annerledes. Vi har gått i alle debattene kampklare som aldri før og med et brennende engasjement.

Jeg gleder meg stort nå til skolevalgvaken, men også til selve Stortingsvalget! Jeg har troen på at Høyre kommer til å gjøre det mye bedre enn det folk har trodd, og det er en herlig følelse. Vi skal vinne valget, og så skal vi gi Norge den nye regjeringen vi fortjener!!

Bilde fra Rogalands Avis av Ina Steen Andersen

Egen kampanjeflyer må man ha...

Flere varme hender i skattepolitikken!

For Høyre handler skatt om mer enn kroner og ører. Skatt er et verdispørsmål, og det er dette som styrer Høyres skattepolitikk.

Høyre blir ofte stemplet som et kaldt kalkulatorparti på grunn av sitt engasjement for skatte- og næringslivspolitikken. Men hva er det som er kaldt med å ønske å jobbe for en politikk som fører til at flere mennesker får beholde mer av egen inntekt, som trygger arbeidsplassene til folk og som skaper vekst i Norges næringsliv? Å snakke om skatt, økonomi og næringsliv er å snakke om noe som er veldig viktig i menneskers liv. Det handler om å sørge for at folk har råd til å forsørge seg selv og familien, at de har en jobb å gå til, og at Norges fremtid fortsatt lyser med optimisme og fremgang.

Den siste tiden har opptil 5.000 nordmenn mistet jobben hver eneste måned. Snekkere, ingeniører, mekanikere, arkitekter, rørleggere, sekretærer, meglere, konsulenter og en rekke andre yrker rammes hardt av finanskrisen og dens følger. Prognoser viser at vi innen kort tid kan få inntil 150.000 arbeidsledige i Norge, 57.000 bedrifter står på randen av konkurs, og 30 bedrifter legges ned daglig. Det er på tide at det tas grep som snur denne negative utviklingen og hindrer flere arbeidsledige og konkurser. Dette vil Høyre sørge for når vi kommer i regjering til høsten.

Et av Høyres viktigste grep for å skape flere arbeidsplasser og sikre de som allerede finnes, vil være å redusere arbeidsgiveravgiften midlertidig. Arbeidsgiveravgift er en direkte skatt på arbeid, og i tider hvor arbeidsplasser er utrygge og folk mister jobben er en slik politikk både ufornuftig og feilslått. Næringslivet sier selv at en redusering av avgiften vil være et av de viktigste tiltakene for å skape og trygge flere jobber. Høyre vil derfor redusere arbeidsgiveravgiften med 2,5 % inntil finanskrisens grep slipper og bedriftene igjen står på trygg økonomisk grunn. Dessverre sier dagens regjering et klart nei til dette. Dette viser tydelig hvorfor vi trenger en ny regjering med Høyre i spissen etter valget i september.

Et annet viktig perspektiv i skattepolitikken er hvordan den rammer enkeltmennesket og familiene. Høyre vil ikke bare gi skattelette til bedriftene og næringslivet, men også til privatpersoner. Vi ønsker oss et samfunn hvor det skal lønne seg å jobbe, og hvor folk ikke straffes over skatteseddelen fordi de jobber overtid eller yter litt ekstra. Høyre foreslår derfor å heve innslagspunktet på det første nivået i toppskatten, slik at ingen som tjener under 500.000 kr. i året skal måtte betale toppskatt. Dette vil føre til at hele 80.000 flere mennesker slippe å betale toppskatt! Høyre vil også fjerne arveavgiften og formueskatten, da disse skattene rammer særs uheldig. Det er ingenting som er rettferdig med å kreve skatt av noe som har blitt skattlagt gang på gang tidligere. Derfor vil Høyre sette en stopper for innkrevingen av skatt på arv og formue. Folk skal ikke straffes fordi de arver noe etter et familiemedlem, eller fordi de eier en hytte eller en båt.

Med Høyres skattepolitikk vil familier med helt vanlige inntekter få sin skatteregning redusert med 3.000 til 4.000 kroner. Vi kutter skatteregningen for alle, fordi vi mener folk fortjener å beholde mer av egen inntekt. Er dette kald politikk? Nei. For Høyre er dette er verdivalg.

 

 

Og derfor vil jeg ha Erna som Statsminister...

Nå er valgkampen virkelig i gang. I går fikk vi se den aller første partilederdebatten på NRK, og i dag var det utspørring av Siv Jensen. Begge deler var underholdende, og jeg kjenner jeg virkelig begynner å komme i valgkampmodus nå. Jeg gleder meg!

Men, hvis det var en ting som ble tydelig etter gårsdagens debatt og dagens utspørring så er det følgende: Siv Jensen er ikke statsministermateriell. Kommentatorer og andre er enige, hun gjorde det ikke bra i partilederdebatten. Stoltenberg ble utpekt som vinner, og det var Erna Solberg som fikk mest positiv kritikk på borgerlig side. Hvorfor det?

I går synes jeg faktisk ikke at Siv gjorde det så dårlig. Til tider fremsto hun som både sympatisk og troverdig. MEN, i dag derimot, raknet det helt for meg. En ting er at hun ikke klarte å svare godt på omtrent noen av spørsmålene hun fikk. Hver gang hun ble konfrontert med ting som andre Frp-politikere har sagt, eller utspill de har hatt i media, så avfeide hun bare spørsmålene. Enten det, eller så henviste hun til partiets program. På noen områder virket det til og med nesten som om hun tok direkte avstand fra egen partipolitikk, da spesielt på tema som klima- og miljøpolitikk. Det er ikke bra. 

Nå skal det også sies at jeg synes utspørrerne på NRK gjorde en dårlig jobb. De avbrøt henne alt for mye, og til tider virket de direkte nedlatene. Men samtidig lot Siv seg hisse opp, og det er i hvertfall ikke bra! Norges potensielle Statsminister må kunne holde hodet kaldt i en slik situasjon. Siv skuffet meg.

Men desto tydeligere blir det, at dersom det skal bli en ny borgerlig regjering, så er det Erna Solberg som må bli Statsminister. Erna står oppreist i stormen, lar seg ikke knekke av motgang, beholder alltid roen, og har stålkontroll både på egen og andre partiers politikk. Hun er verdig Statsministerposten, og jeg ville være stolt dersom Erna var Norges fremste representant.

Høyre er det eneste partiet som stiller en garanti for en ny borgerlig regjering dersom det blir borgerlig flertall etter valget. Det er det ingen av de andre borgerlige partiene som er villige til å gjøre. Derfor er også Høyre nøkkelen til ethvert borgerlig regjeringsalternativ. Det er avgjørende at Høyre blir sterkt for å kunne sikre en ny regjering, det er tull det som blir sagt om at en stemme til Høyre er en stemme til Frp. Høyre kommer til å kjempe for Høyrepolitikk, og desto sterkere Høyre blir, desto mindre Frp-, Venstre-, eller KrF-politikk blir det!

Og derfor vil jeg ha Erna som ny Statsminister i Norge. Hun er den eneste som garanterer meg en borgerlig regjering så lenge det er flertall på borgerlig side, og det er uansett det viktigste for meg.

Hva feiler det oss? Smil og vær stolt!!

Jeg elsker Norge. Jeg er så utrolig glad i og stolt av landet mitt, på så uendelig mange måter. Men en ting ved Norge og nordmenn takler jeg ikke: den norske holdningen som sier at det å få til noe, være flink eller vellykket, det er noe negativt. Den holdningen hater jeg faktisk. Jeg får frysninger av den.

De siste par dager har jeg fått overdose av denne fæle holdningen. Først fikk jeg den administrert av Kristin Halvorsen, som sto på TV med gliset sitt og var skuffet over at "Hagen ikke kjente gleden av å bidra til fellesskapet". Så I går fikk jeg den av Kristine Espeland Rafdal (Sp), som predikerer på sin blogg på aftenbladet.no at det å premiere flinke elever på skolen kan ha "uheldige virkninger...på motivasjonen".

Javel??

Jeg vet ikke hvilken pedagogikkbok Rafdal har lest, men jeg vil hevde at den umulig kan være god.

Jeg har vokst opp med et "premieringssystem" på skolen, helt siden førsteklasse omtrent. Dette fordi jeg gikk barne- og ungdomsskole i USA. Gjennom hele ungdomsskolen var målet mitt å havne på "honor roll", listen over de som hadde gjort det ekstra bra, vist en positiv utvikling eller hadde et høyt karaktersnitt. Jeg kan ikke forklare helt hvorfor, men å få den diplomen betydde enormt mye for meg, og det holdt meg motivert og fokusert. Jeg hadde nok ikke prestert i nærheten av det jeg gjorde hadde det ikke vært for premieringssystemet.

Jeg sier ikke at vi skal ha et system hvor kun de som får seksere skal få anerkjennelse for det de gjør. Men hva er det som er så galt med å gi noen en klapp på skulderen når de gjør en god jobb?? Når du når målet ditt?? Når du er vellykket?? Når du faktisk er bedre enn noen andre????

Det er lov å være bedre enn noen andre! Folk er ikke like. Og folk er flinke i forskjellige ting. Jeg er dødsdårlig i matte, og det finnes garantert noen som er mye bedre enn meg der. Jeg blir ikke sutrete eller grinete om noen påpeker at noen er flinkere enn meg i matte.
Men jeg er bedre enn andre i mange andre ting, og det er jeg heller ikke redd for å innrømme.

Nordmenn må bli flinkere til å gi skryt når det fortjenes. Flinkere til å se og ta innover seg at noen bare er flinkere/bedre enn andre på noen områder. Flinkere til å bygge opp under folk sine styrker istedet for å dyrke deres svakhetene.

Men holdningen er så inngrodd i sjelen vår, jeg fatter ikke hvorfor det er sånn. Det gjør meg trist.

Det er aldri positivt å få til noe i Norge, med mindre det er staten som får det til.

Jeg skjems over norsk helsepolitikk!

I dag melder VG at det slås full byråkrati-alarm ved norske sykehus. Overdrevet og masete fra legene? Nei, på tide og vel fortjent mener jeg!

Jeg er selv en av de 250.000 menneskene i Norge i dag som står i helsekø. Antall ventende pasienter har steget jevnt siden 2005, da den forrige borgerlige regjeringen gikk av. Dette slås fast i en fersk rapport fra Helsedirektoratet som viser oversikt over ventetider og pasientrettigheter i Norge 2009.

Hvorfor er det slik? En av de åpenbare grunnene er jo regjeringens manglende vilje til å benytte seg av private tilbud for å få behandlet flere pasienter kjappere (og ofte billigere, men det er en annen sak). Men som dette oppslaget i VG tydelig viser så er det også noe med Norge og vår kvalmende forkjærlighet for økt byråkrati og administrasjon.

Jeg blir provosert og litt varm innvendig når jeg leser at det siden 1997 og 2007 har blitt 3400 flere administrasjonsårsverk ved norske sykehus. På samme tid har det kun blitt 2500 flere legeårsverk. Henger dette på greip? Nei. Det verste er at de faktisk prøver å forklare og rettferdiggjøre det ved å si at

"utviklingen har vært nødvendig på grunn av bruk av ny og avansert teknologi samt økte krav til dokumentasjon"

og så videre prøve å påstå at

"administrasjonen er ikke forskrekkelig stor i forhold til for eksempel den amerikanske, som jo er skrekkeksempelet". - Statssekretær Dagfinn Sundsbø (Sp)

Dette får meg virkelig til å lure på om Sundsbø noensinne har besøkt en sykehus i USA. Jeg skal ikke påstå at det ikke er mye administrasjon inne i bildet i det amerikanske systemet også, men effektiviteten og kvaliteten kan ikke engang forsøkes å sammenlignes med det norske! Hvis kvaliteten på Norges helsevesen hadde vært i nærheten av det de har i USA, skulle jeg ikke sagt ett eneste ord om for mye byråkrati og dårlig styring. Da kunne man forsvart byråkratiet ved å si at vi har et av verdens beste helsetilbud. Men det har vi ikke.

Som jeg sa innledningsvis er jeg en av 250.000 i norsk helsekø. Det var delvis løgn fra min side. Hvorfor det? Jo, fordi jeg er så heldig å ha en far som jobber i StatoilHydro i USA, hvor han og resten av familien vår nyter av en god helseforsikring (betalt av StatoilHydro). Når jeg i mai ble diagnosert med alvorlig hypertensjon (høyt blodtrykk), og satt på venteliste helt frem til slutten av august for å få en enkel ultralyd av hjertet mitt, valgte jeg å reise til USA for å få behandling. I USA fikk jeg utført flere ultralyder og diverse andre undersøkelser på under to uker. Med andre ord, kjempeeffektivt og bra.

Jeg skal ikke si at USAs helsevesen ikke har sine feil, jeg er helt prinsipielt opptatt av at det offentlige skal tilby og betale for helsetilbudet og jeg ønsker ikke en helseforsikringsordning i Norge. Men ikke å evne å ta innover seg at USA gjør noe riktig, at de er flinkere til å administrere og satse innenfor helse enn vi er, blir for dumt. I USA fikk jeg toppbehandling, og alt av ny og spennende teknologi ble tatt i bruk for å komme til bunns i problemene mine med blodtrykket.

Høyt blodtrykk i unge mennesker kan være et tegn på en alvorlig hjerte- eller nyrefeil. Jeg var ikke beredt til å gå en hel sommer og lure på om jeg gikk rundt med en aneurisme eller noe annet skummelt. Heldigvis hadde jeg muligheten til å reise til USA, men for hundretusener av andre nordmenn finnes ikke den sjansen. De er nødt til å vente, og i mellomtiden må de kanskje gå rundt og bekymre seg for helsen sin, være sykemeldte fra jobb og leve med alle de konsekvenser som følger av det. Det kan være en kjempebelastning, både økonomisk, fysisk og psykisk.

Jeg skjems over norsk helsepolitikk. Jeg skjems over at vi har en regjering som velger ideologi og dårlige politiske løsninger over mennesker og liv. Hvor mange skal dø i helsekø, eller bli enda sykere enn nødvendig fordi de står for lenge i kø, før vi våkner opp og innser at ordningen vår er totalt utilstrekkelig og uakseptabel? Leger skal ikke skrive rapporter, de skal gjøre folk friske. Det er ikke rart mange utenlandske leger som kommer til Norge, gir opp og reiser vekk igjen etter noen år i det norske helsevesenet. Systemet gjør dem slappe, og de kjeder seg på jobb. De vil jo drive medisin, ikke byråkratarbeid!

Vi har en kjempeutfordring foran oss dersom vi skal forsøke å gjøre noe med helsesystemet i Norge. Men jeg er ikke tvil om at vi kan klare det! Den politiske viljen er der, de gode løsningene finnes, og vi vet hva som skal til. Kommer Høyre i regjering til høsten kommer dette til å bli en av de store prioriteringene. Først og fremst skal vi senke helsekøene ved å igjen gi folk muligheten til å velge private løsninger, på statens regning. Vi lar ikke en gammel og ulogisk tanke om at det offentlige er det eneste som er i stand til å tilby helsehjelp stoppe oss fra å hjelpe mennesker tilbake til livet! Poenget med sykehusene og helsetilbudet er at det skal hjelpe deg å leve, ikke bare såvidt overleve.